I will hold no grudges against others in my life. That will be my goal. Me trying to ask for explanations where I feel I am wronged will never help me accomplish what I want. What I want is an apology but it will be hard since the next person will already want to attack me with their own accusation against me. I am lucky enough to no longer feel any pain. If things keep going at the pace as they are now. I will soon enough be a robot. Maybe I have already become one but just have to acknowledge it. Somewhere and somewhere I am supposed to fulfil my duties without even slightest hesitation. Some might think that I am always complaining What others dont understand is that complaining is the only way to have my thoughts out there.
Hva har jeg lov til å mene og hvorfor? Er mine svakheter virkelig avhengig av andre eller kan jeg stå opp for meg og tørre å påstå at det er mangel på innsats fra min side. Det er vanskelig å tenke seg til en situasjon der jeg er den vanskeligstilte. Det er veldig stor forskjell på å tenke seg til en situasjon og være i en situasjon. Jeg er ikke enig i hva de fleste sier om diverse temaer. Da kommer trekkfaktoren igjen for hva som jeg sliter med å ta tak i. Det er min ønske om å kunne lykkes som stiller meg undrende og stille meg spørsmålet om jeg noen gang vil lykkes. Er det virkelig ingen andre som opplever og tenker over hvorvidt de vil oppnå det de har satt som mål for seg selv? Jeg håper at en som virkelig bryr seg og tenker i samme baner leser dette og eventuelt reflektere men samtidig gi meg respons eller forklare hvordan de holder ut i motgangen.
Vi har en lang vei å gå for å ta et standpunkt for hva vi selv ønsker. Det lengste steget i denne retningen er å kunne forstå hverandre i sosiale sammenhenger slik at vi klart kan uttrykke oss ovenfor hverandre. Alle trenger en som kan forstå dem og er der hele tiden for å svare dem tilbake. Vår største utfordring er å lytte til flest mulig mennesker slik at vi kan hjelpe dem. Det er derfor ensomhet er vår største fiende. De fleste mangler en god samtalepartner som de kan lene seg på. Ensomheten har sin egen verdi og er nødt å bli verdsatt men til hvilke grad. Jeg er selv veldig usikker på hva jeg ønsker og hvor jeg står nå for tiden. For meg har flere utfordringer vært veldig tyngende helt siden jeg har flyttet til Norge. Det er ikke noe lett å komme til et ukjent land, lære normene og reglene i landet. Andre er ikke enig med meg i dette men det kan jeg ikke bry meg med. Jeg har brydd meg for lenge med å finne ut av hva andre mener jeg kan mene som er riktig ifølge dem. Nå kommer jeg til å kunne tenke om og fokusere på hvordan jeg mest mulig kan hjelpe andre som har behov for det. Ironisk nok vil det være interessant for leseren å vite at jeg ikke kan fordra at folk hjelper meg. For meg er det å motta hjelp av andre det samme som at de ser på meg som svak. Derfor kan jeg vise forståelse ovenfor noen som mener det samme og ikke er komfortable med å søke hjelp. En interessant innvending som en av mine kollegaer introduserte meg ovenfor var at for å motta hjelp må du være sterk. Det at du tør å be om hjelp er en av dine styrker og at det nødvendigvis ikke setter deg i dårlig lys. Jeg tenker nok at jeg kommer til å finne ut av det senere…
She never understood me but i still loved her. I just wish she could appreciate me and treat with the same thoughtfulness i always have shown for her. Why is it not possible for me to be freinds with her only in our space. Her including all the others just complicates things and makes it harder for me to trust that every tear i shed to her would not be forwarded. Being able to realise that not everything you are encountering has to be bragged about is a good quality to your personality. This is one quality i wish my companion would learn to appreciate so we can be honest to eachother and confide in each other. Even though we had the same interests when we met the differences between us became clearer soon enough. We have always carried a mask upon each other and the people around us. The most hurtful thing is our own ignorance towards each others feelings. If she can not make me feel at ease i wonder if it would matter how she makes others feel. My own gut feeling is telling me to stay away from people as far as possible and especially her so i can not be decieved by her tactics . The problem will be as i see it that i will always have a soft corner for her but she will never care for me. Either our values are different or just our priorities.
For me it has always been a challenge to be myself. Everytime i am leaning on to someone they just seem to disappear so for me it is hard to trust people. My own thoughts are suffocating me bacause i can not seem to be able to find a person to discuss them with. I have been struggling ever since i can remember from when my journey began if ican call it that. It has been a long time now that my only wish has been to seek a way of how to be satisfied with my achievements. Still am i searching for the day when i have achieved my goals. Once in a while when i feel like i am succeeding i fail again. It is very tiring to rise up but fall again My hope and wish is to someday get where i want with the result i hope for. So in the end i have to hold on till i am able to succeed.
Velkommen til min blogg! Dette innlegget er mitt første innlegg. Dette innlegget kan slettes via kontrollpanelet
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.
